hundretusen te kopper seinere, sitter jeg på nytt her og blogger. jeg venter. venter og hører på chiodos. nydelig musikk, jeg liker bone palace ballet albumet best. så jeg har hørt på det i repeat en stund nå. jeg venter som sagt, på mye. en telefonsamtale, en storesøster som skal komme med toget, flyttingen, vinterjakken, og jul. og for å slenge det med så farger jeg håret (ja, igjen!) så jeg venter på at det skal bli ferdig.

jeg har endelig begynt på den store ferden for å bli lys i håret igjen, hvordan det går får du nok med deg. jeg har hatt svart hår i hele sommer, før det hadde jeg ganske lys brun. så prøvde jeg å farge det tilbake til brunt, det ble en storslagen feil, og det eneste som ble brunt var etterveksten. så nå, prøver jeg å farge det i en litt lysere brunfarge. jeg skal prøve å få det så lyst som mulig, helt til jeg kommer min naturlige farge. og det kommer jo til å koste litt, ihvertfall hvis det ikke funker nå. jeg har sagt til mamma at hvis det ikke fungerer nå så drar jeg til frisøren. og det er ikke så altfor billig. og jeg har ikke så altfor mye med penger, så vi får satse på at det fungerer nå. jeg vil bli lys i håret igjen! nå!

ellers har dagen gått ganske fort, jeg har ryddet en del. lagt klær på vask, og sett episode 8 av prison break sesong 4. jeg begynte i går kveld og se sesong 1 igjen, og det vil nok alltid være favoritt sesongen min. såklart sovnet jeg, med varmeovnen på, pcen på, og en tekopp ved siden av meg. så jeg satser på at dette ikke skjer igjen i kveld da jeg mest sannsynlig skal gjøre det samme. grunnen til at jeg tilbringer mye tid med tven er fordi jeg ikke vil tenke så mye, og da funker det med underholdning til å holde seg unna tankene. jeg vil si michael scofield hjelper mye.

ellers, har jeg tatt en del bilder. jeg er ingen superfotograf, vil heller ikke bli det. jeg tar bilder for gøy, utvikler meg og blir flinkere på diverse ting. har ikke tenkt til å erobre verden med bildene mine.

men, michael scofield venter…

i skrivende stund har jeg nettopp spist to knekkebrød med philadelphia, en mandarin, drukket ett glass melk og drikker en kopp te. jeg har hørt på Seigmen helt siden jeg stod opp, og jeg har nettopp hørt ferdig In Oblivion, en utrolig vakker sang. i skrivende stund er det den norske Metropolis som blir avspilt, rettere sagt Nemesis. og jeg gråter. jeg gråter fordi denne sangen treffer meg alltid rett i hjertet, jeg lengter, jeg gråter, jeg sørger og jeg veit at ingenting vil bli som før. hvorfor trenger ikke så mange å vite.

jeg er på flyttefot, så helgen kommer til å gå forbi med pakking og rydding, storesøster kommer hjem for å hjelpe til. det er fint. nå har jeg ikke sett henne siden september. og det er lenge av gangen, når man er vandt til å ha henne rundt seg hele tiden.

det er en ting jeg merker virkelig irriterer meg. det var to jenter som gikk foran meg i gangen på skolen i går, og foran dem igjen gikk det ei jente med antakeligvis nye vintersko, altså disse ugg’sene. jentene skulle absolutt baksnakke denne jenta og si ting som dette her “kanskje hun ikke har råd til ekte!” “hun kler dem ikke, fake er ikke like fint som ekte…” osv osv osv. tenkte dere idiotiske jenter på at det finnes en god del mennesker der ute som ikke vil gå med døde sauer på beina? at det er noen som faktisk bryr seg om dyr? de uekte ugg’sene har ikke brukt sauer for å lage vintersko til idioter som dere! jeg kan ærlig si at uggs er deilig å gå med, men jeg har kun brukt uekte, for jeg er ikke med på å traske rundt med sauer på beina. det dere kanskje ikke tenkte på var at det finnes også mennesker som ikke har råd til å kjøpe sko til over 1000 kr for å se bra ut? noen synes de uekte funker ganske så bra de og. dette irriterer meg så sykt, ihvertfall når samfunnet skal rakke ned på andre som enten ikke har like bra råd som andre, eller mennesker som faktisk ikke vil gå med på ulike ting. jeg kunne holdt på i evigheter men jeg stopper her.

jeg vendte omsider tilbake til wordpress, grunnet at jeg ikke overlevde at alle fant bloggen min på blogg.no, dette høres sikkert dumt ut for man vil jo gjerne at andre skal lese og kommentere bloggene. jeg ser ikke saken slik, jeg liker å ha bloggen for meg selv. jeg har mine faste ti lesere, og det funker for meg.

nytt design siden sist da, synes det ble litt rart med kim ljung i lengden. så nå er det muse for alle pengene. mest fordi jeg synes det er ett fantastisk band, bildet er nydelig. og invincible betyr mer enn jeg tør å gi uttrykk for.

i skrivende stund hører jeg på bright eyes, drikker te, spiser mandariner og venter på en vanskelig, tung, hjerteknusende samtale, som sikkert aldri kommer. men det er jo lov å håpe at noen tør å ta steget og fortelle hva som egentlig foregår.