a perfect sonnet.

jeg vendte omsider tilbake til wordpress, grunnet at jeg ikke overlevde at alle fant bloggen min på blogg.no, dette høres sikkert dumt ut for man vil jo gjerne at andre skal lese og kommentere bloggene. jeg ser ikke saken slik, jeg liker å ha bloggen for meg selv. jeg har mine faste ti lesere, og det funker for meg.

nytt design siden sist da, synes det ble litt rart med kim ljung i lengden. så nå er det muse for alle pengene. mest fordi jeg synes det er ett fantastisk band, bildet er nydelig. og invincible betyr mer enn jeg tør å gi uttrykk for.

i skrivende stund hører jeg på bright eyes, drikker te, spiser mandariner og venter på en vanskelig, tung, hjerteknusende samtale, som sikkert aldri kommer. men det er jo lov å håpe at noen tør å ta steget og fortelle hva som egentlig foregår.